wordify
bokmålsordboka
gård, gard
SUBSTANTIV
Norrønt garðr
Eiendom på land med hus for mennesker, husdyr og avlinger og med innmark og utmark
Drive gård
Folkene på gården
Vokse opp på gård
Dyrke poteter på en liten gård
Der i gården
I det huset
På den plassen
Hos den personen
Der i gården er alt som før
Gård og grunn
gård med bygninger og dyrkningsjord
Gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
Alt en eier
Spille seg fra gård og grunn
Tape både gård og grunn
Til gårds
Til gård
Gjestene kom til gårds
Velkommen til gårds!
Som etterledd i:
bondegård, bondegard, fjellgård, fjellgard, odelsgård, odelsgard, prestegård, prestegard
Inngjerdet jordstykke (til dyrking); hage
Som etterledd i:
hønsegård, hønsegard, kirkegård, kirkegard, vingård, vingard
åpen plass ved eller mellom hus; gårdsplass
Gå ut i gården og lek
Som etterledd i ord som:
bakgård, bakgard, luftegård, luftegard, skolegård, skolegard
Større bolighus eller forretningsbygg (i en by)
Det ligger ni gårder i denne gata
gard
SUBSTANTIV
Norrønt garðr; samme opprinnelse som gård
gjerde; led
Hoppe over garden
Som etterledd i ord som:
skigard, steingard
Brukt som etterledd i sammensetninger: noe med form som et gjerde
gårdbruker, gardbruker
SUBSTANTIV
Person som eier og driver en gård; bonde
garde
SUBSTANTIV
Norr. garðr; besl med gard gård og gard
Avdelt rom for husdyr i et fjøs, binge
Sau(e)garde
talle
nynorskordboka
gard
SUBSTANTIV
Norrønt garðr
Eigedom på land med hus for menneske, husdyr og avlingar og med innmark og utmark
Garden Haug
Folket på garden
Drive eigen gard
Livet heime på garden
Det tunge arbeidet på garden
Der i garden
I det huset
På den plassen
Hos den personen
Ikkje noka overrasking der i garden
Gard og grunn
Gard med hus og dyrkingsjord
Eige gard og grunn
Bønder som må gå frå gard og grunn
Alt ein eig
Satse gard og grunn
Somme drakk seg frå gard og grunn
Til gards
Til gard
Kome til gards
Invitere til gards
Velkomen til gards!
Som etterledd i:
bondegard, fjellgard, odelsgard, prestegard
Inngjerda jordstykke (til dyrking); hage
Som etterledd i ord som:
hønegard, hønsegard, kyrkjegard, vingard
Open plass mellom eller ved hus; gardsplass
Gå ut i garden for å leike
Som etterledd i ord som:
bakgard, luftegard, skulegard, skolegard
Større bustadhus eller forretningsbygg, særleg i eit byområde
Garden manglar heis
Som etterledd i ord som:
bygard, hjørnegard, hyrnegard, leigegard
gjerde; led
Hoppe over garden
Som etterledd i ord som:
skigard, steingard
Brukt som etterledd i samansetjingar: noko som liknar eit gjerde
gardbrukar
SUBSTANTIV
Person som eig og driv gard bonde
garde
SUBSTANTIV
Norr. garðr; smh med gard og gjerde
gjerde
stripe, belte; særleg: lysring kring månen
Lita inngjerding utandørs
Avdelt rom i fjøset; binge
Grisegarde
Sleppe sauene or garden
(hardtrampa) møk (i ein garde; talle
garde
SUBSTANTIV
Frå fr.
Hæravdeling som er liv- el æresvakt
H.M. Kongens garde
Gjere teneste i Garden
krins, flokk
Den eldre garde
Dei eldre i samfunnet eller i ein viss krins
Den yngre garde
Dei yngre i samfunnet eller i ein viss krins