wordify
Tekstoversetter
Tekstoversetter
bokmålsordboka
Se nynorskordboka
belte
SUBSTANTIV
Se bøying
Norrønt belti, av latin balteus, balteum ‘sverdreim’
Reim av tøy, lær eller metall;
livreim
Et belte om livet
Bånd med festeanordning til å sikre passasjerer i transportmiddel; jamfør
bilbelte
,
setebelte
og
sikkerhetsbelte
Midtre, smal del av menneskekroppen;
beltested
Beltelignende del av et område eller en overflate
Et belte av snø
Et belte av barskog
klimasone
Det varme beltet
I matematikk: del av kuleflate som avgrenses av to parallelle plan
Bånd (av gummi- eller stålledd) som ulike typer kjøretøy går på;
larvefot
I orientalsk kampsport: tegn på dyktighetsnivå
Ha blått belte i judo
Ha svart belte i
Ha nådd et høyt nivå i (en viss kampsport); i overført betydning, ironisk: være spesielt flink til
Han har svart belte i shopping
Slag under beltet
Gå til ordforklaring for "belte"
beltebil
SUBSTANTIV
Se bøying
motorkjøretøy
med belte (i stedet for hjul)
Gå til ordforklaring for "beltebil"
beltedyr
SUBSTANTIV
Se bøying
Pattedyr av familien Dasypodidae med tverrstilte rekker av hornskjell over ryggen
Beltedyr, dovendyr og maurslukere utgjør ordenen gomlere
Gå til ordforklaring for "beltedyr"
beltehogst
,
beltehugst
SUBSTANTIV
Se bøying
Det å snauhogge et belte i eldre skog for å gi plass til ungplanter
Gå til ordforklaring for "beltehogst"
nynorskordboka
Se bokmålsordboka
belte
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Norrønt belti, av latin balteus, balteum ‘sverdreim’
Reim,
band
som tener til å halde noko fast eller i hop;
livreim
Bruke både belte og selar på buksa
Band med festegreie til å sikre passasjerar i transportmiddel; jamfør
bilbelte
og
setebelte
beltestad
(smalare eller breiare) bandliknande stripe av eit område, ei (over)flate eller ein masse
Eit belte med barskog
klimasone
Det varme beltet
I matematikk: del av ei kuleflate avgrensa av to parallelle plan
Endelaust
band
(av stålplater) som ymse slag
køyretøy
går på;
larvefot
I orientalsk kampsport: teikn på dugleiksnivå
Blått, grønt belte i judo
Ha svart belte i
Ha nådd eit høgt nivå i (ein viss kampsport); i overført tyding, ironisk: vere svært dugande til
Han har svart belte i shopping
Slag under beltet
beltebil
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Motorkøyretøy med breie belte på begge sider (i staden for hjul)
beltedyr
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Pattedyr av familien Dasypodidae med tverrstilte rekkjer av hornskjel over ryggen
beltehogst
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Det å snauhogge belte i eldre skog for å gje plass til ungplanter
Lukk