1. Reim av tøy, lær eller metall; livreim: Et belte er et bånd laget av tøy, lær eller metall som brukes rundt midjen for å holde klær på plass eller for å gi en estetisk tilleggsdetalj til antrekket.

2. Bånd med festeanordning til å sikre passasjerer i transportmiddel; jamfør bilbelte, setebelte og sikkerhetsbelte: I denne betydningen refererer "belte" til et sikkerhetsutstyr i kjøretøy som er ment å holde passasjerer på plass under transport for å redusere skader i tilfelle en ulykke.

3. Midtre, smal del av menneskekroppen; beltested: Denne definisjonen brukes for å beskrive midtpartiet av menneskekroppen, spesielt området rundt midjen.

4. Beltelignende del av et område eller en overflate; klimasone: I denne sammenhengen er et "belte" et område med spesielle kjennetegn eller egenskaper, for eksempel en bestemt klimasone.

5. I matematikk: del av kuleflate som avgrenses av to parallelle plan: I matematikk refererer "belte" til en spesifikk del av en kuleflate som er avgrenset av to parallelle plan.

6. Bånd (av gummi- eller stålledd) som ulike typer kjøretøy går på; larvefot: I denne betydningen kan et belte referere til et bånd laget av gummi- eller stålledd som brukes som fremdriftsmekanisme for ulike typer kjøretøy, som for eksempel beltekjøretøy eller larveføtter.

7. I orientalsk kampsport: tegn på dyktighetsnivå: I noen orientalske kampsportdisipliner brukes begrepet "belte" for å indikere en utøvers dyktighetsnivå, som for eksempel i karate eller judo.

Eksempler på bruk i setninger:
1. Han brukte et bredt lærbelte til å holde buksen oppe.
2. Forsikringsselskapene oppfordrer alle bilførere til å bruke bilbelte for sin egen sikkerhet.
3. Etter å ha gått på en diett har hun mistet en del tommer rundt midjebeltet.
4. Den tropiske regnskogen befinner seg i et bredt belte rundt ekvator.
5. I matematikk er et belte på en kuleflate begrenset av to parallelle plan et viktig geometrisk konsept.