wordify
bokmålsordboka
gjerde
SUBSTANTIV
Norrønt gerði, av garðr ‘gard’
Oppsatt stengsel, vern, skille mellom jordstykker eller eiendommer
Elektrisk gjerde
Steingjerde, nettinggjerde
Sette opp gjerde
I overført betydning:
Rive ned gjerdene
Fjerne kunstige barrierer mellom folk
De river ned gjerdene i de kulturelle konfliktene
Sitte/være på gjerdet
Observere uten å tilkjennegi standpunkt, ofte av taktiske grunner
Være avventende
De sitter på gjerdet og ser hvordan det utvikler seg
Vi er foreløpig litt på gjerdet i denne saken
Inngjerdet jordstykke; jord omkring en gard
gjerde
VERB
Norrønt gerða
Lage gjerde
Gjerde inn, av et jordstykke
gjerdefang
SUBSTANTIV
Av fang (I,3)
Materiale til gjerde
gjerdehold
SUBSTANTIV
Av hold
Vedlikehold av gjerde
nynorskordboka
gjerde
SUBSTANTIV
Av gard
vindkast
gjerde
SUBSTANTIV
Norrønt gerði; av gard
Oppsett vern, stengsel, skilje mellom eller kring jordstykke
Nettinggjerde
Plankegjerde
Steingjerde
Trådgjerde
Elektrisk gjerde
Gjerdet kring eigedomen
Setje opp gjerde
Rive ned gjerda
òg: fjerne unyttige skilje mellom folk
Sitje/vere på gjerdet
òg: vente med å vise standpunkt (ofte av taktiske grunnar)
Hoppe/kome ned frå gjerdet
òg: vise standpunkt
Inngjerda jordstykke
Potetgjerde
Nærmaste jorda kring ein gard; jorde, bø
Ute på gjerdet
gjerde
VERB
Norrønt gerða
Lage gjerde
Gjerde av, inn eit jordstykke
Gjerde ute sauene
Gjerde for krøtera
gjerdehald
SUBSTANTIV
(vedlike)hald av gjerde