wordify
bokmålsordboka
binge
SUBSTANTIV
Norrønt bingr
Inngjerdet plass; stor kasse; avdelt rom
Som etterledd i ord som:
ballbinge, kompostbinge
Avdelt rom i fjøs eller liten inngjerding ute der husdyr kan gå fritt
Som etterledd i ord som:
grisebinge
Støpt rom, grop til gjødsel
Som etterledd i ord som:
gjødselbinge
I slang, i bestemt form: senga
Noen trenger 12 timer i bingen
Gå til ordforklaring for "binge"
bingefjøs
SUBSTANTIV
Fjøs for storfe, sau eller gris der dyra går løse i binge til forskjell fra båsfjøs
Gå til ordforklaring for "bingefjøs"
nynorskordboka
binge, bing
SUBSTANTIV
Norrønt bingr
Inngjerda plass; stor kasse, avdelt rom
Som etterledd i ord som:
ballbinge, ballbing, potetbinge, potetbing
Avdelt rom i fjøs; lita inngjerding ute for småfe
Som etterledd i ord som:
grisebinge, grisebing
Støypt rom, grop til gjødsel
Som etterledd i ord som:
gjødselbinge, gjødselbing
I slang, i bunden form: senga
Han har ikkje stått opp ennå, han ligg og veltar seg i bingen
bingefjøs
SUBSTANTIV
Fjøs for storfe, sau eller geit der dyra går lause i bingar; til skilnad frå båsfjøs