wordify
bokmålsordboka
utmark
SUBSTANTIV
Udyrket mark utenfor innmarka på en gård
utmarkslære
SUBSTANTIV
Læren om pleie og (naturvennlig) utnytting av utmark
utmarksnæring
SUBSTANTIV
Næring som drives i utmark, for eksempel jakt og fiske
utmarkstekniker
SUBSTANTIV
Person som har utdanning i utmarkslære
nynorskordboka
utmark
SUBSTANTIV
Udyrka mark utanfor innmarka på ein gard
Beite i utmarka
utmarksbeite
SUBSTANTIV
utmarkslære
SUBSTANTIV
Vitskap om bruk og utnytting av utmark
utmarksløe
SUBSTANTIV