bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av bale
SUBSTANTIV
Fra russisk
Russisk strengeinstrument med trekantet lydkasse og oftest tre strenger
SUBSTANTIV
Fra fransk, av latin bilanx ‘med to skåler’
Vektstang(system) til å holde noe i likevekt
Balansen i et ur
(evne til) likevekt
Holde, miste balansen
Være ute av balanse
Turnere har god balanse
I overført betydning: det at to eller flere aspekter er passelig tilpasset hverandre; harmoni
Finne en god balanse mellom jobb og fritid
Balansen mellom tilbud og etterspørsel
Oversikt over formue på et bestemt tidspunkt
Sette opp balanse ved årsskiftet
Likevekt mellom inntekter og utgifter i et regnskap; saldo
Regnskapet viser balanse
SUBSTANTIV
Det å gå og balansere bortover en bom eller lignende
Balansegang på line
I overført betydning: forening, prioritering av ulike (motstridende) hensyn
En vanskelig balansegang mellom ulike interesser
nynorskordboka
bal
SUBSTANTIV
Av bale
balalaika
SUBSTANTIV
Frå russisk
Russisk strengeinstrument med trekanta lydkasse og oftast tre strenger
balanse
SUBSTANTIV
Frå fransk, av latin bilanx ‘med to skåler’
Vektstong(system) til å halde noko i jamvekt
Balansen i eit ur
(evne til) jamvekt; likevekt
Halde, miste balansen
Vere ute av balanse
Turnaren hadde god balanse
I overført tyding: det at to eller fleire aspekt er høveleg tilpassa kvarandre; harmoni
Finne ein god balanse mellom jobb og fritid
Balansen mellom tilbod og etterspurnad
Sjeleleg balanse
Setje opp balanse ved årsskiftet
Jamvekt mellom inntekter og utgifter i ein rekneskap; saldo
Rekneskapen viser balanse
balansegang
SUBSTANTIV
Det å gå og balansere bortover noko smalt eller ustøtt
Balansegang på line
I overført tyding: sameining, prioirtering av fleire (motstridande) omsyn
Ein vanskeleg balansegang mellom ulike interesser