wordify
bokmålsordboka
likevekt
SUBSTANTIV
Etter tysk Gleichgewicht
Jevnt fordelt tyngde i ett eller flere legemer i forhold til et midtpunkt, balanse
De to gjenstandene er i likevekt når vektstanga er vannrett
Tilstand som ulike ting eller forhold er i når de blir utsatt for de naturlige eller rette påvirkninger, balanse
Forstyrre likevekten i naturen ved å utrydde en dyreart
Tilstand som grupper eller enkeltpersoner er i når de har samme makt eller styrke, balanse
Likevekten mellom stormaktene
Sinnsro, sjelelig balanse
Hun mister likevekten når hun blir sint
Bringe en person ut av likevekt
likevektssamfunn
SUBSTANTIV
Samfunn i økonomisk og økologisk likevekt
likevektig
ADJEKTIV
avbalansert, harmonisk
En rolig, likevektig personlighet
nynorskordboka
likevekt
SUBSTANTIV
jamvekt
likevektssans
SUBSTANTIV
jamvektssans
likevektig
ADJEKTIV
jamvektig