wordify
bokmålsordboka
jamvekt
SUBSTANTIV
likevekt, balanse
I språkvitenskap: det at trykket i et ord er (omtrent) like sterkt på to (korte) stavelser
jamvektsord
SUBSTANTIV
Ord som har eller tidligere har hatt jamvekt
jamvektsmål
SUBSTANTIV
Dialekt der (tidligere) jamvektsord har holdt på fullvokal i endelsen
nynorskordboka
jamvekt
SUBSTANTIV
Påverknad av like store krefter; det at to ting veg kvarandre opp; likevekt
Vekta er i jamvekt
Kreftene held kvarandre i jamvekt
Det at to eller fleire aspekt er høveleg tilpassa kvarandre; balanse, samsvar
Jamvekt mellom tilbod og etterspurnad
Jamvekt mellom regjering og storting
Indre ro, harmoni
Han var så utor jamvekt
I språkvitskap: det at trykket i eit ord er (om lag) like sterkt på to (korte) stavingar
jamvektslov
SUBSTANTIV
I språkvitskap: regel i visse målføre som går ut på at tostava jamvektsord har halde på fullvokal i endinga
jamvektsmål
SUBSTANTIV
Målføre der (tidlegare) jamvektsord har halde på fullvokal i endinga
Austnorsk og trøndersk er jamvektsmål
jamvektsord
SUBSTANTIV
Ord som har eller tidlegare har hatt jamvekt