bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra fransk, av latin bilanx ‘med to skåler’
Vektstang(system) til å holde noe i likevekt
Balansen i et ur
(evne til) likevekt
Holde, miste balansen
Være ute av balanse
Turnere har god balanse
I overført betydning: det at to eller flere aspekter er passelig tilpasset hverandre; harmoni
Finne en god balanse mellom jobb og fritid
Balansen mellom tilbud og etterspørsel
Oversikt over formue på et bestemt tidspunkt
Sette opp balanse ved årsskiftet
Likevekt mellom inntekter og utgifter i et regnskap; saldo
Regnskapet viser balanse
SUBSTANTIV
Det å gå og balansere bortover en bom eller lignende
Balansegang på line
I overført betydning: forening, prioritering av ulike (motstridende) hensyn
En vanskelig balansegang mellom ulike interesser
SUBSTANTIV
svinghjul i et urverk
SUBSTANTIV
Konto for balanse der en fører poster som representerer eiendeler, gjeld og egenkapital
nynorskordboka
balanse
SUBSTANTIV
Frå fransk, av latin bilanx ‘med to skåler’
Vektstong(system) til å halde noko i jamvekt
Balansen i eit ur
(evne til) jamvekt; likevekt
Halde, miste balansen
Vere ute av balanse
Turnaren hadde god balanse
I overført tyding: det at to eller fleire aspekt er høveleg tilpassa kvarandre; harmoni
Finne ein god balanse mellom jobb og fritid
Balansen mellom tilbod og etterspurnad
Sjeleleg balanse
Setje opp balanse ved årsskiftet
Jamvekt mellom inntekter og utgifter i ein rekneskap; saldo
Rekneskapen viser balanse
balansegang
SUBSTANTIV
Det å gå og balansere bortover noko smalt eller ustøtt
Balansegang på line
I overført tyding: sameining, prioirtering av fleire (motstridande) omsyn
Ein vanskeleg balansegang mellom ulike interesser
balansehjul
SUBSTANTIV
svinghjul i eit urverk
balansekonto
SUBSTANTIV
Konto for balanse der ein fører postar som representerer eigedelar, gjeld og eigenkapital