wordify
bokmålsordboka
harmoni
SUBSTANTIV
Av gresk harmonia ‘sammenføyning’
Ordnet samklang av ulike toner; jamfør akkord
Likevekt eller samsvar mellom delene i en helhet; fred, ro, orden
Fred og harmoni preget barndomshjemmet
Harmonien mellom smakene
harmonika
SUBSTANTIV
Av engelsk harmonica, av latin femininum av harmonicus ‘harmonisk’
Fellesnavn på flere musikkinstrumenter, særlig om munnspill og trekkspill
harmonikk
SUBSTANTIV
Av gresk harmonikos ‘samstemt’
harmonilære
Måte som harmonier settes sammen på i et stykke, en sjanger eller lignende; harmonisk utforming
harmonilære
SUBSTANTIV
Lære om akkorder og sammenhengen mellom dem, stemmeføring, modulasjon og lignende
nynorskordboka
harmoni
SUBSTANTIV
Av gresk harmonia ‘samanføying’
Ordna samklang av ulike tonar; jamfør akkord
Likevekt eller samsvar mellom delane i ein heilskap; fred, ro, orden
Det er dårleg harmoni mellom fargane
Kjenne ro og harmoni i sinnet
Leve i harmoni
harmonika
SUBSTANTIV
Av engelsk harmonica, av latin femininum av harmonicus ‘harmonisk’
Samnamn på fleire slag musikkinstrument, særleg om munnspel og trekkspel
harmonikk
SUBSTANTIV
Av gresk harmonikos ‘samstemd’
harmonilære
Måte ein set harmoniar saman på i eit stykke, ein sjanger eller liknande; harmonisk utforming
harmonilære
SUBSTANTIV
Lære om akkordar og samanhengen mellom dei, stemmeføring, modulasjon og liknande