wordify
bokmålsordboka
balansere
VERB
Av balanse
Holde, være i likevekt; veie jevnt
Balansere en stang på fingeren
Balansere på et gjerde
Balansere en skålvekt
Vise samsvar mellom debetside og kreditside i et regnskap
Få regnskapet til å balansere
I perfektum partisipp: saklig, nøktern, likevektig; godt tilpasset
En balansert person
En balansert framstilling av en sak
Et balansert kosthold
Gå til ordforklaring for "balansere"
balanseregnskap
SUBSTANTIV
Regnskap over en person eller et foretaks balanse
balansere på en knivsegg
Holde på med noe som svært lett kan mislykkes; Se: knivsegg
nynorskordboka
balansere
VERB
Av balanse
Halde, vere i likevekt; vege jamt
Balansere ei stong på fingeren
Balansere på ein bom
Balansere ei skålvekt
I bokføring: vise samsvar mellom debetside og kreditside
Få rekneskapen til å balansere
I perfektum partisipp: med stor sinnsro; sakleg, nøktern; (vel) tilpassa
Ein balansert person
Ei balansert framstilling av ei sak
Eit balansert trafikksystem
balanserekneskap
SUBSTANTIV
Rekneskap over ein person eller eit føretak sin balanse
balansere på ei knivsegg
Halde det gåande på grensa av det forsvarlege; Sjå: knivsegg