wordify
bokmålsordboka
vånde
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt vandi ‘vanskelighet’
Foreldet: sterk engstelse, sorg, kval
Jamre i vånde
Livets ve og vånde
vånde
VERB
Av vånde
Refleksivt, foreldet:
Vånde seg (stønne, jamre, ynke seg)
vande
VERB
Norrønt vanda; av vand
vrake, forkaste
Vande maten
vand
ADJEKTIV
Norrønt vandr, egentlig ‘bakvendt’, trolig av II vinde
vanskelig, innfløkt
Det er vandt å vite
kresen
Vand på maten
nynorskordboka
vande
SUBSTANTIV
Norrønt vandi
Det å vere vand; vanske; problem
Det er ingen vande
knipe, beit
Kome i vande
venje, venne
VERB
Norrønt venja; samanheng med vane
Gje ein vane; øve, lære opp
Venje kalven til å stå på bås
Venje seg til å bruke bilbelte
Venje av eit barn (med å få bryst)
Venje seg av med
Leggje av den vanen å gjere, bruke (noko)
vand
ADJEKTIV
Eigenleg perfektum partisipp av venje
van
Vere vand til hardt arbeid
øvd, med røynsle; van
Vande fiskarar får plass
sedvanleg
Finne sin vande plass
vand
ADJEKTIV
Norrønt vandr, eigenleg ‘bakvend’; truleg av vinde
vanskeleg, innfløkt
Det er vandt å vite
Ei vand bok
I nøytrum: knapt, lite
Her er vandt om pengar
kresen, nøyen
Vand på maten