wordify
bokmålsordboka
forkaste
VERB
Fra lavtysk eller tysk; av for-
Ikke godta; vrake, avvise, støte bort
Forslaget ble forkastet
Forkaste seg
Om berglag: foskyve seg vertikalt slik at laget blir brutt
forkastelsesreaksjon
SUBSTANTIV
I medisin: det at en organisme støter fra seg fremmed vev ved transplantasjon
forkastelig
ADJEKTIV
Som bør vrakes eller fordømmes; uakseptabel
En forkastelig framgangsmåte
Det er helt forkastelig
forkaste seg
Om berglag: foskyve seg vertikalt slik at laget blir brutt; Se: forkaste
nynorskordboka
forkaste
VERB
Frå lågtysk eller tysk; av for-
Ikkje godta; vrake, avvise, støyte bort
Forkaste framlegget
Kroppen forkasta det transplanterte organet
Forkaste seg
Om berglag: forskyve seg vertikalt slik at laget brest
forkasteleg
ADJEKTIV
Som bør vrakast eller fordømmast; uakseptabel
Ein forkasteleg framgangsmåte
Denne måten å utøve makt på er heilt forkasteleg
forkaste seg
Om berglag: forskyve seg vertikalt slik at laget brest; Sjå: forkaste