wordify
bokmålsordboka
vekke
SUBSTANTIV
Av vekke
bjelle
vekke
VERB
Norrønt vekja; beslektet med våke
Få til å våkne
Vekk meg klokka sju!
Vekke (opp) hele huset
Bli vekket av tordenvær
Vekke opp fra de døde
Kalle til liv; få til å tenke seg om
Vekke til live gamle skikker
Vekke ens interesse for noe
Bli vakt (bli omvendt, religiøs)
Vekke folk til ettertanke
Som adjektiv i presens partisipp:
En vekkende tale
Være årsak til, framkalle
Vekke anstøt, begeistring, interesse, mistanke, oppsikt, strid
vekke
ADVERB
Av vekk
vekk
Være langt vekke
Holde skadedyr vekke
vekkeklokke, vekkerklokke
SUBSTANTIV
klokke med ringemekanisme som kan innstilles på en viss tid
nynorskordboka
vekke, vekkje
VERB
Av vok
Hogge hol på is eller råk i is
vekke, vekkje
VERB
Norrønt vekja; av vake; jamfør vakt
Få til å vakne
Vekk meg tidleg
Vekke opp heile huset
Vekke nokon opp att frå dei døde
I overført tyding: få til å tenkje seg om; friske, kveikje opp
Vekke folk til ettertanke
Vekke ungdomen for målsaka
Vekke til live gamle skikkar
Vere årsak til, skape
Vekke interesse, oppsikt, strid
Få til å renne
Vekke blod (rispe, skjere seg til blods)
vekke
ADVERB
Av vekk
vekk
Vere vekke frå skulen
borte
Den jenta er ikkje vekke (jenta er dugande, flink)