wordify
bokmålsordboka
vokabular
SUBSTANTIV
Gjennom middelalderlatin, fra latin vocabulum ‘betegnelse, ord’, opphavlig av vox ‘stemme’
ordforråd; ordliste, ordsamling
Et vokabular på 50 000 ord
vokal
SUBSTANTIV
Latin substantivering av vocalis (littera) ‘klangfull (bokstav)’, av vox ‘stemme’
Stemt språklyd som en lager med artikulasjonsorganene når en lar luft strømme mer eller mindre fritt ut gjennom munnen, selvlyd; motsatt konsonant
Halvvokal
Vokalene våre er a, e, i, o, u, y, æ, ø og å
Lave, høye vokaler
Korte, lange vokaler
vokter
SUBSTANTIV
Person som vokter; person som har til yrke å vokte
Banevokter, dørvokter, fangevokter
Fangene rømte fra vokteren
Vokterne i zoologiske hager
Opptre som moralens vokter
vokalbalanse
SUBSTANTIV
vokaljamvekt
nynorskordboka
vok, vòk
SUBSTANTIV
Norrønt vǫk; samanheng med vake og vekkje
Opning i is; råk
Stripe i sjøloket etter noko som fer framover; vode, kjølvatn
Sjå vòka etter ein fiskestim
vokabel
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå latin vocabulum ‘namn, nemning’, opphavleg av vox ‘røyst’
ord; uttrykk
vokabular
SUBSTANTIV
Gjennom mellomalderlatin, frå latin vocabulum
ordtilfang, ordliste; ordsamling
Eit vokabular på 50 000 ord