bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Norrønt bjalla
klokke med kolv til å henge om halsen på husdyr eller til å ringe med
På setra har både ku og kalv bjeller
Ringe på betjeningen med en bjelle
Ringeklokke på sykkel
Bruke bjella
Syklisten varslet med bjella
Henge bjella på katten
(etter fabelen om musene som ville henge bjelle på katten slik at de kunne høre når den nærmet seg, egentlig ‘våge livet for det felles beste’) utsette seg for ubehageligheter, særlig ved å påta seg å si noe
Det ringer noen bjeller
Det får en til å tenke på noe eller blir klar over noe
Det bør ringe noen bjeller hos ledelsen
bjelle
VERB
Ringle med bjelle
SUBSTANTIV
klang av bjelle
SUBSTANTIV
Klave til å bære bjella i
nynorskordboka
bjølle
SUBSTANTIV
Norrønt bjalla
klokke med kolv til å hengje om halsen på husdyr eller til å ringje med
Sauene er lettast å finne når dei har bjøller
Ringje på beteninga med ei bjølle
Ringjeklokke på sykkel
Han saknar bjølle på sykkelen
Hengje bjølla på katten
Etter fabelen om mysene som ville hengje bjølle på katten så dei skulle høyre når han nærma seg
I overført tyding (utsetje seg for fare med å) vere talsmann for ei sak andsyndes ein mektig motpart
Det ringjer nokre bjøller
Det får ein til å tenkje på noko eller bli klar over noko
Det burde ringje nokre bjøller hos dei som tek avgjerda
bjølle
VERB
Ringle med bjølle
bjølleklang
SUBSTANTIV
bjølleklave
SUBSTANTIV
Klave til å bere bjølla i