wordify
bokmålsordboka
klang
SUBSTANTIV
Tysk; beslektet med klinge
Tone, tonende lyd, harmoni
En sangstemme med lys, mørk klang
Bjelleklang
Det var fin klang i instrumentet
Lydinntrykk av språklyd
Vokaler med lys klang
I overført betydning:
Et aktet navn
Et navn med god klang
klangbotn, klangbunn
SUBSTANTIV
Resonanskasse på strenge-, stryke- eller klaverinstrument
klangfarge
SUBSTANTIV
Lydnyanse som en tone får ved virkningen av overtonene
Lydlig preg ved ord, tale, språk
nynorskordboka
klang
SUBSTANTIV
Tysk samanheng med II klinge
Tone, tonande lyd; harmoni; akkord
Bjølleklang
Samklang
God klang i instrumenta
Om røyst:
Lys, mørk klang
Lydinntrykk av språklyd
Vokalar med lys klang
I overført tyding:
Ein velvørd person
Eit namn med god klang
klanganalysator
SUBSTANTIV
Apparat for klanganalyse
klanganalyse
SUBSTANTIV
Oppdeling av ein klang i einskildtonar
klangbotn
SUBSTANTIV
Resonanskasse på strenge-, stryke- eller klaverinstrument; i overført tyding:
Finne klangbotn for meiningane sine (finne nokon som trur på synsmåtane ein har)