wordify
bokmålsordboka
vekk
ADVERB
Fra lavtysk, jamfør norrønt á veg ‘på vei’
bort, unna
Kom deg vekk!
Bøkene kom vekk under flyttingen
Kjøre vekk avfallet
Om intens, uhindret, vedvarende handling:
Fort, stadig, villig vekk (i ett sett)
Snakk vekk! (snakk i vei!)
borte
Pengene er vekk!
Være vekk fra arbeidet
Være helt vekk i hverandre (blindt forelsket)
vekke
SUBSTANTIV
Av vekke
bjelle
vekkerur, vekkeur
SUBSTANTIV
Av ur
vekkeklokke
vekkelse
SUBSTANTIV
Oppvåkning; religiøs bevegelse preget av mange omvendelser
Det gikk en vekkelse over bygdene
En stille vekkelse
En nasjonal vekkelse
Om forkynner:
Stå i vekkelse
nynorskordboka
vekk
ADVERB
Frå lågtysk, jamfør norrønt á veg ‘på veg’
bort, unna
Kom deg vekk!
Få vekk bilane frå bustadområda
Boka kom vekk under flytting
I uttrykk
Fort, stadig, villig vekk (i eitt sett, titt og jamt, titt og ofte)
Snakk vekk! (tal i veg!)
borte, vekke
Pengane er vekk!
Vere vekk frå arbeidet
Heilt vekk i kvarandre (blindt forelska)
vekkarklokke, vekkjarklokke
SUBSTANTIV
klokke med ringjemekanisme
vekkarur, vekkjarur
SUBSTANTIV
vekkjarklokke
vekking
SUBSTANTIV
Det å vekkje
Ha ansvaret for vekkinga om morgonen
Ei nasjonal vekking
Det gjekk ei religiøs vekking over bygdene