wordify
bokmålsordboka
tykke, tjukke
SUBSTANTIV
Mest i sammensetninger:
Snøtykke, regntykke
Surmelk der mysen er silt fra
tykke
SUBSTANTIV
Norrønt þykki i sammensetning, jamfør þykkja femininum ‘mening, dom’; av tykke
oppfatning, skjønn, forgodtbefinnende; jamfør samtykke
Etter eget tykke
tykke
VERB
Norrønt þykkja; beslektet med tenke betydning 2 etter svensk; jamfør tykkes
I dialekt eller arkaiserende:
synes
Gutten tykte alt så så underlig ut
tykkelse, tjukkelse
SUBSTANTIV
Av tykk
Omfang tvers igjennom eller tvers over
Tykkelsen på treet, på muren
nynorskordboka
tykke
SUBSTANTIV
Norrønt þykki i samansetningar, jamfør þykkja f ‘meining, dom’; av tykkje; samanheng med tokke
meining, syn; skjøn, skjønn, vurdering, omdøme
Godtykke
Samtykke
Seie sitt tykke
Etter mitt tykke må det vere best å gjere det slik
Bruke, gjere noko etter eige tykke
Om smak og tykke er langt å trette (ordtak)
tykke, tykkje
VERB
Norrønt þykkja; samanheng med tenke
Ha som kjensle, inntrykk eller meining; synast, meine, tenke, tenkje
Eg tykker du er så bleik
Maten er god, tykker eg. Kva tykkjer du?
Dei tykker ikkje det er rettferdig
Kva tykker du om boka?
Eg tykte eg såg deg i går (eg meiner eg såg deg)
Tykke vel, ille om noko(n) (like, mislike)
Tykke leitt om (vere lei seg for, angre)
Tykke synd i el. på nokon
Tykke gaman i noko
I uttrykk
Eg tykker om deg
Eg tykker ikkje om øl
Tykke om
Vere glad i, like
Bli tykken, kjenne seg krenkt, bli arg
Tykke på ein for noko
tykkeløyse
SUBSTANTIV
Det å vere tykkelaus
tykkelaus
ADJEKTIV
Norrønt þykkjulauss
likesæl, dorsk, sløv, kjenslelaus
motfallen, oppgjeven