wordify
bokmålsordboka
sløv
ADJEKTIV
Samme opprinnelse som norrønt sljór
uskarp
En sløv kniv
svak, svekket
Ha sløvt syn
Være gammel og sløv
dorsk, uoppmerksom
Sløve elever
sløvsinn
SUBSTANTIV
Sløv, slapp sinnstilstand; svekkelse av åndsevnene
sløvhet
SUBSTANTIV
Det å være sløv likegyldighet
sløve
VERB
Gjøre sløv, svekke
Bli sløvet med årene
En sløves av stadige gjentakelser
Være sløv og uvirksom
Han sitter bare og sløver foran tv-en
nynorskordboka
sløv
ADJEKTIV
Dansk eigenleg same opphav som I slø
slø
Svekt, veik
Ha sløvt syn
Vere gammal og sløv
dorsk, lat, likesæl
Sløve elevar
sløvleik
SUBSTANTIV
Sjå -leik
Det å vere sløv; likesæle, sløleik
sløvsinn
SUBSTANTIV
Likesæl, slapp, sløv sinnstilstand; veiking av åndsevnene; sløsinn
sløvast
VERB
Bli sløv
Ljåen sløvast snøgt i steinete mark
Sløvast på sinn og tanke av rusmiddel
Ein sløvast av den daglege tralten