bokmålsordboka
tenke
VERB
Av tysk denken, samme opprinnelse som norrønt þekkja ‘oppdage, forstå’
Binde sammen forestillinger til tanker, drive tankevirksomhet; jamfør forestilling
Tenke klart, logisk
Tenke farlige tanker
Tenke i bilder
Bare tenke i kroner og øre
Tenke før en taler (overveie)
Sitte og tenke (grunne, gruble)
Som adjektiv i presens partisipp:
Tenke høyt
Snakke med seg selv; gi uformelt uttrykk for sin mening
Tenke ut
Finne fram til (noe) ved tankevirksomhet
Tenke sitt
Ha en (avvikende) oppfatning
Et tenkende menneske
Opplyst, vidsynt
Rette bevisstheten, tankevirksomheten mot noe
Tenke på noe
Tenke igjennom saken
Tenke bakover, tilbake, framover i tiden
Tenke etter
Samle tankene sine, overveie
Forestille seg
La oss tenke oss følgende: …
Som adjektiv i perfektum partisipp:
Et tenkt tilfelle
Gjør regning med, tror
Jeg tenker vi har dem her snart
Var det ikke det jeg trodde!
Tenkte jeg det ikke!
Brukt for å framheve (deler av) innholdet i en setning:
Tenk at du er blitt så stor!
Ha forsett om, ha i sinne, til hensikt
Hva har du tenkt å gjøre?
Tenke på å gå
Som tenkt, så gjort
Hva tenker du på?
Kunne tenkes
Være mulig
Ha omsorg for, tenke på
Ikke tenk på meg
Refleksivt:
De har tenkt seg til Frankrike i sommer
Tenke seg om
Tenke seg til resten
Tenke seg til! (brukt for å uttrykke forbauselse, indignasjon)
Tenke seg
Forestille seg; ha som oppfatning
Kunne tenke seg
Være villig til, ha lyst til
tenkeboks
SUBSTANTIV
Lydtett avlukke som en konkurrent sitter i mens en annen svarer i en spørrekonkurranse
Gå i tenkeboksen
Også: tenke grundig gjennom en sak
tenkeevne
SUBSTANTIV
tenkemåte
SUBSTANTIV
Måte å tenke på, syn, oppfatning, holdning
nynorskordboka
tenkje, tenke
VERB
Av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken; seint norrønt þenkja ‘ha plan om, etle’
Binde saman førestillingar til tankar, ordne tankar (for å klargjere, greie ut noko), drive tankeverksemd; resonnere; spekulere
Tenkje klart, logisk
Tenkje seg (til) resten
Tenkje ut ei løysing
Tenkje før ein taler
Sitje og tenkje (grunde, gruble)
Eg har tenkt og tenkt på det
Tenkje ut
Finne fram til (noko) ved tankeverksemd
Rette medvitet, tankeverksemda mot noko; fantasere
Det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje på
Retten til å tenkje fritt
Tenkje bakover, framover i tida
Tenkje tilbake, tenkje på gamle dagar (minnast)
Tenkje seg tilbake til fortida
Tenkje seg om
Tenkje gjennom saka
Tenkje på
Grunde over (noko), ha i tankane
Tenkje etter
Samle tankane
(få seg til å) tru, gå ut frå, rekne med, vente, halde for rimeleg; førestille seg, rekne som mogleg
Mistenkje
Ei tenkt verd
Gå ut frå ein tenkt situasjon
Eit tenkt tilfelle
Eg tenkjer det går bra
Nemnda tenkjer seg at styret blir delt
Dette hadde du aldri tenkt!
Tenkte eg (meg) det ikkje! (var det ikkje det eg trudde)
Eg tenkjer å bli ferdig snart
Ho kan tenkje seg (å ta) jobben
I uttrykk:
Kan det tenkjast at du kjem likevel?
I presens partisipp i uttrykk:
Vere truande til
Vere tenkjande til
Brukt til å framheve, streke under noko:
Tenk at du har vorte så stor!
Tenk om du datt ned?
Tenkjande menneske
Menneske som har sjølvstendig meining el. er prega av forståing og vidsyn
Tenkje sitt
Tenkje det ein vil; ha ei (avvikande) oppfatning
Tenkje om att
Revurdere meininga si, tru om att
Kunne tenkjast
Vere mogleg
Rå seg til, ha i sinne, ha som plan, etle
Kva har du tenkt å gjere?
Tenkje på å gå
Som tenkt, så gjort
Kva tenkjer du på no?
Pengane var tenkte til bil
Ha omsorg eller tanke for
Ikkje tenk på meg
tenkjeevne, tenkeevne
SUBSTANTIV
tenkjefridom, tenkefridom
SUBSTANTIV
tenkjefrist, tenkefrist
SUBSTANTIV