wordify
bokmålsordboka
trave
SUBSTANTIV
Norrønt trǫf nøytrum flertall eller trefr femininum flertall ‘frynser, tråder’, beslektet med I trase og trevl
fille, lapp
Stakkarslig person
Det var synd på den traven
traver
SUBSTANTIV
Av trave
travhest
Ivrig fotvandrer
En gammel nordmarkstraver
Noe velkjent og forslitt, for eksempel vise eller vits
Det er de gamle traverne som går igjen i Ønskekonserten
trave
VERB
Fra lavtysk
Om hest: løpe i trav
Også om rytter: ri i trav
gå, traske, vandre
Trave i butikker
nynorskordboka
travar, tråvar
SUBSTANTIV
Av trave
Hest som er snøgg og uthaldande i trav
Hest som høver godt til og/eller er opptamd til å vere med i travkøyring
Ivrig fotvandrar
Noko velkjent og nesten utbrukt; attergangar
Visa er ein av travarane i Ønskekonserten
trave
SUBSTANTIV
Kanskje samanheng med norrønt traf n, i fl: ‘frynser, trevlar’ og med I trase
fille, lapp
Stakkarsleg person; krek, larv
Guttrave
Din trave der du er!
Stridig, vrang person; fark, ugagnskråke
Sistpå måtte han gje seg, traven
trave, tråve
VERB
Frå lågtysk
Om hestar: renne raskt på den måten at venstre framlem og høgre baklem (eller omvendt) lyfter seg samstundes; til skilnad frå galoppere og gå
gå, traske, vandre
Trave i butikkar