wordify
bokmålsordboka
trav
SUBSTANTIV
Av trave
Om hester: løpesett der motsatt forbein og bakbein løftes samtidig fra bakken; til forskjell fra galopp og skrittgang
I overført betydning: løp, springing
Barna satte i trav nedover veien
travbane
SUBSTANTIV
Bane til travløp
trave
SUBSTANTIV
Norrønt trǫf nøytrum flertall eller trefr femininum flertall ‘frynser, tråder’, beslektet med I trase og trevl
fille, lapp
Stakkarslig person
Det var synd på den traven
travers
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin transversus ‘som går på tvers’
Tverrlinje; tverrbjelke; tverrstang eller lignende i maskin
Det å traversere under fjellklatring
Sted for overgang under fjellklatring; tverrvoll i skyttergrav
nynorskordboka
trav, tråv
SUBSTANTIV
Det å trave, til skilnad frå tråve og galoppering, passgang
Skarpt trav
Ri i trav
løping, springing
Barna sette i trav nedetter vegen
travar, tråvar
SUBSTANTIV
Av trave
Hest som er snøgg og uthaldande i trav
Hest som høver godt til og/eller er opptamd til å vere med i travkøyring
Ivrig fotvandrar
Noko velkjent og nesten utbrukt; attergangar
Visa er ein av travarane i Ønskekonserten
travbane, tråvbane
SUBSTANTIV
Bane til travløp
trave
SUBSTANTIV
Kanskje samanheng med norrønt traf n, i fl: ‘frynser, trevlar’ og med I trase
fille, lapp
Stakkarsleg person; krek, larv
Guttrave
Din trave der du er!
Stridig, vrang person; fark, ugagnskråke
Sistpå måtte han gje seg, traven