wordify
bokmålsordboka
traver
SUBSTANTIV
Av trave
travhest
Ivrig fotvandrer
En gammel nordmarkstraver
Noe velkjent og forslitt, for eksempel vise eller vits
Det er de gamle traverne som går igjen i Ønskekonserten
travers
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin transversus ‘som går på tvers’
Tverrlinje; tverrbjelke; tverrstang eller lignende i maskin
Det å traversere under fjellklatring
Sted for overgang under fjellklatring; tverrvoll i skyttergrav
traversere
VERB
Gjennom fransk, fra senlatin
Gå på tvers, skrå over; ta seg framover en travers
I ridning: stille hesten i sidestilling ved overgang fra for eksempel galopp til trav eller gang
trave
SUBSTANTIV
Norrønt trǫf nøytrum flertall eller trefr femininum flertall ‘frynser, tråder’, beslektet med I trase og trevl
fille, lapp
Stakkarslig person
Det var synd på den traven
nynorskordboka
travar, tråvar
SUBSTANTIV
Av trave
Hest som er snøgg og uthaldande i trav
Hest som høver godt til og/eller er opptamd til å vere med i travkøyring
Ivrig fotvandrar
Noko velkjent og nesten utbrukt; attergangar
Visa er ein av travarane i Ønskekonserten
trave
SUBSTANTIV
Kanskje samanheng med norrønt traf n, i fl: ‘frynser, trevlar’ og med I trase
fille, lapp
Stakkarsleg person; krek, larv
Guttrave
Din trave der du er!
Stridig, vrang person; fark, ugagnskråke
Sistpå måtte han gje seg, traven
trave, tråve
VERB
Frå lågtysk
Om hestar: renne raskt på den måten at venstre framlem og høgre baklem (eller omvendt) lyfter seg samstundes; til skilnad frå galoppere og gå
gå, traske, vandre
Trave i butikkar