wordify
bokmålsordboka
sving, sving
SUBSTANTIV
Av svinge
Svingende bevegelse
Gjøre en sving med armen
Skrive navnet sitt med flotte sving
Bokseren slo en høyre sving
sving
SUBSTANTIV
Av svinge
bue, boge
Kjøre en sving utenom
Veien gjorde en brå sving
Yttersving, innersving
Kort tur, slag
Gjøre en sving bort til bordet
virksomhet, gang
Være i full sving
Boka setter fantasien i sving
Sette seg i sving med noe
Få sving på sakene (fart i)
svingel
SUBSTANTIV
Fra tysk etter stråets svingende bevegelser
Gress-slag av slekta Festuca
nynorskordboka
sving
SUBSTANTIV
Av svinge
Rørsle som går i ring eller i boge
Gjere ein sving med armen
boge, krok, omveg
Innersving
Yttersving
Køyre ein sving utanom
Vegen gjorde ein brå sving
Liten tur, slag, svipp
Gjere ein sving bortover golvet
gang, verksemd
Vere i full sving
Boka set fantasien i sving
fart
Få sving på sakene
svingerom
SUBSTANTIV
rom, plass til å svinge eller snu på
svingbolt
SUBSTANTIV
Bolt som blada i ei hengsle svingar kring
svingdør
SUBSTANTIV
Roterande dør med to eller fleire dørflater i kross