wordify
bokmålsordboka
styren
SUBSTANTIV
Av gresk styraks ‘balsamplante’
Hydrokarbon som er råstoff for mange produkter av kunstharpiks, kunstgummi eller plast
styren
ADJEKTIV
Av styr
vill, uregjerlig
Være helt styren
Slå seg styren
nynorskordboka
styren
SUBSTANTIV
Sjå -en; latin nylaging
Umetta aromatisk hydrokarbon som er råstoff for til dømes kunstharpiks, kunstgummi og plast
styren
ADJEKTIV
Av styr
bråkete, uroleg, vill
Vere heilt styren
Slå seg styren
styr
SUBSTANTIV
Norrønt styrr
bråk, oppstuss, spetakkel, uro
Styr og ståk
mas, strev
Det er noko til styr med denne jula