wordify
bokmålsordboka
stempel
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; beslektet med stampe
(merke, avtrykk etter) redskap, verktøy med mønster, bokstaver eller lignende
Et stempel med firmaets navn
Poststempel, gummistempel
En mynt med kongens stempel
Det var stempel på frimerket
flekk, plett
Som uhederlig eller lignende
Få stempelet på seg
preg
Sette sitt personlige stempel på noe
Verktøy til å stanse ut hull og lignende med
Maskindel som går fram og tilbake i en sylinder
stempelavgift
SUBSTANTIV
Avgift til staten på visse varer som blir oppkrevd ved bruk av stempelpapir, stempelmerker eller lignende, tidligere også om dokumentavgift
stempelfjær, stempelfjør
SUBSTANTIV
Sylindrisk ring som gir tetning mellom stempel og sylindervegg
nynorskordboka
stempel
SUBSTANTIV
Frå lågtysk; samanheng med stampe
(merke, avtrykk etter) reiskap, verktøy med mønster, bokstavar eller liknande
Poststempel
Ha sitt eige stempel med namn og adresse
Ein mynt med kongens stempel
Det var stempel på frimerket
verktøy til å stanse ut hol og liknande med
Maskindel (kolv) som går att og fram i ein sylinder
I overført tyding: ord, rykte; òg: dåm, merke, svip
Få stempelet på seg (som upåliteleg)
Setje eit personleg stempel på noko
stempelavgift
SUBSTANTIV
Før: avgift som staten kravde inn for pålagd bruk av stempla papir eller for stempelmerke som skulle limast på dokument eller varer; no: dokumentavgift
stempelfjør
SUBSTANTIV
Sylindrisk ring som tettar mellom stempel og sylindervegg
stempelmerke
SUBSTANTIV
Avtrykk etter eit stempel
Papirmerke med oppgjeven verdi til å klistre på stempelpliktige dokument eller varer