wordify
bokmålsordboka
preg
SUBSTANTIV
Av prege
Innstemplet mønster (på mynt eller lignende), avtrykk
Framtredende merke, egenart, karakter
Sette sitt preg på noe
Bære preg av
Vitne om
pregehammer, pregehammar
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: hammerlignende redskap brukt til preging av mynter
pregning
SUBSTANTIV
Det å være preget på den eller den måten; preg
Forfatterens politiske pregning skinner igjennom
Dekorativ figur på forsiden av bokperm
nynorskordboka
preg
SUBSTANTIV
Av prege
Innstempla mønster (på mynt eller liknande); avtrykk
Særmerkt form, utsjånad, eigenskap, karakter; svip, særlag
Rasepreg
Særpreg
Setje sitt preg på noko
Bere preg av
Vitne om
pregnans
SUBSTANTIV
Frå latin; sjå pregnant
Det å vere pregnant; vektig innhald i samantrengd form; stutt og tydeleg uttrykksmåte
prege
VERB
Frå tysk samanheng med II brekke
Mynte (ut), slå, stemple
Prege mynt
Prege grammofonplater
Setje (sitt) preg på, merkje, stemple, forme
Prege miljøet sitt
Andletet var prega av slit
Sensasjonsprega
preglasial
ADJEKTIV
Av pre-
Geologi: som høyrer til eller gjeld ein periode før ei istid