wordify
bokmålsordboka
prege
VERB
Fra tysk; beslektet med brekke
mynte, slå
Det skal preges nye enkronestykker
stemple, innprente
Prege grammofonplater
Sette sitt preg på, karakterisere, forme
Ansiktet var preget av motgang og slit
Være med og prege miljøet en lever i
pregehammer, pregehammar
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: hammerlignende redskap brukt til preging av mynter
nynorskordboka
prege
VERB
Frå tysk samanheng med II brekke
Mynte (ut), slå, stemple
Prege mynt
Prege grammofonplater
Setje (sitt) preg på, merkje, stemple, forme
Prege miljøet sitt
Andletet var prega av slit
Sensasjonsprega