wordify
bokmålsordboka
mynte
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra latin ment(h)a, gresk minthe; jamfør mentol
Plante med krydderlukt av slekten Mentha i leppeblomstfamilien
Peppermynte
mynte
VERB
Av mynt
Framstille mynter
Mynte ut kobber til femører
Mynte om
Prege om (mynter)
Være myntet på
Være beregnet på, bestemt for
Jeg skjønte at de ordene var myntet på meg
myntenhet
SUBSTANTIV
Hovedmynt i et pengesystem
Myntenheten i Nederland er gylden
mynte om
Prege om (mynter); Se: mynte
nynorskordboka
mynte
SUBSTANTIV
Lågtysk av, latin ment(h)a, gresk minthe
(plante av) slekt i leppeblomsterfamilien med krydderlukt; Mentha
Peparmynte
mynte
VERB
Av mynt
Lage myntar
Mynte (ut) kopar til femøringar
Mynte om
Prege om (myntar)
I uttrykk
Vere mynta på (sikte til, meine på)
Eg skjøna at dei orda var mynta på meg
mynteining
SUBSTANTIV
Hovudmynt i eit pengesystem
Mynteininga i Nederland er euro
mynte om
Prege om (myntar); Sjå: mynte