wordify
bokmålsordboka
mynt
SUBSTANTIV
Norrønt mynt femininum, gjennom gammelengelsk, eller lavtysk, fra latin moneta ‘mynt(verksted)'
Stemplet metallstykke som brukes til betaling, pengestykke
Slå, prege mynt (lage mynter)
Samle på mynter
Koppermynt, sølvmynt
Slå mynt på
Tjene på eller ha fordel av noe
Side av en mynt som viser verdien; motsatt krone
Kaste mynt og krone
Avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp; se krone
valuta; penge, kontant
Norsk, utenlandsk mynt
Mynt, mål og vekt
Betale med klingende mynt
Gangbar mynt (se gangbar)
Betale, gi igjen med samme mynt
(etter tysk) svare med angriperens midler
Sted der det blir laget mynter
myntapparat
SUBSTANTIV
Av mynt
mynte
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra latin ment(h)a, gresk minthe; jamfør mentol
Plante med krydderlukt av slekten Mentha i leppeblomstfamilien
Peppermynte
myntenhet
SUBSTANTIV
Hovedmynt i et pengesystem
Myntenheten i Nederland er gylden
nynorskordboka
mynt
SUBSTANTIV
Norrønt mynt f, gjennom gammalengelsk, eller lågtysk, frå latin moneta ‘mynt(verkstad)'
Stempla metallstykke som blir brukt til betaling; pengestykke
Koparmynt
Samle på myntar
Slå, prege mynt (lage myntar)
Slå mynt på
Tene på el. ha fordel av (noko)
Side av ein mynt (1) som viser verdien, motsett krone
Kaste mynt og krone
Avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
Pengar, kontantar; valuta
Gangbar mynt (sjå gangbar)
Betale med klingande mynt
Vere fri for mynt
Norsk, utanlandsk mynt
Betale, gje att med same mynt (etter ty.: svare med dei same midla som vart brukte mot ein, gje svar på tiltale)
Stad der dei lagar myntar
myntapparat
SUBSTANTIV
Av mynt
mynte
SUBSTANTIV
Lågtysk av, latin ment(h)a, gresk minthe
(plante av) slekt i leppeblomsterfamilien med krydderlukt; Mentha
Peparmynte
mynteining
SUBSTANTIV
Hovudmynt i eit pengesystem
Mynteininga i Nederland er euro