wordify
bokmålsordboka
krone
SUBSTANTIV
Norr. krúna; gj l.ty. og lat. corona ‘krans, ring’; fra gr. opprinnelig ‘noe krummet’
Ring- el hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt el verdighet
Dronningen hadde krone på hodet
Bruden var pyntet med søljer og krone
Som etterledd i ord som:
brudekrone, kongekrone
kongemakt
Gjøre krav på krona
Krona eide mye jord i middelalderen
Topp(del), øverste punkt
Krona på en tann
Kaste mynt og krone
Avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
Krona på verket
Det som fullender et arbeid eller gjøremål
Han satte krona på verket ved å gå helt til topps
Som etterledd i ord som:
murkrone, tannkrone
Gevir på hjortedyr
En hjort med diger krone
isse
Være skallet øverst i krona
Indre krans av blader på blomsterdekke
Blomsten har krone med blå blad
Grener øverst på tre med lang, naken stamme
Konglene hang øverst i krona på treet
Som etterledd i ord som:
trekrone
Del mellom hov og kode hos hest
Myntenhet i Skandinavia og på Island; forkortet kr
1 krone = 100 øre
Betale med norske kroner
Buksa kostet 700 kr
Regne om til kroner og øre
kronestykke
Myntside med bilde av en krone
krone
SUBSTANTIV
Egentlig om mynt med bilde av krone (II)
Myntenhet i Skandinavia og på Island, forkorting kr
En krones penge
Regne alt om i kroner og øre
Buksa kostet 200 kroner
Betale med norske kroner
1 krone = 100 øre
kronestykke
Krona trillet bortover golvet
I sammensetninger: pengestykke eller pengeseddel med en viss påstemplet verdi
Femkrone, tikrone
Myntside med bilde av en krone
krone
VERB
Jamfør norr. krýna; av krone
Gjøre en person til regent ved å sette en krone på hans eller hennes hode
Danne en heldig, lykkelig avslutning på noe; fullende
Pionerarbeidet ble kronet med hell
kronemutter
SUBSTANTIV
Mutter med spor i toppen for sikringsstift gjennom bolten
nynorskordboka
krone
SUBSTANTIV
Norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’, frå gresk opphavleg ‘noko krumma’
Ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vørdnad
Kongen hadde krone på hovudet
Brura er pynta med krone og sølv
Som etterledd i ord som:
brurekrone, brudekrone, brurkrone, kongekrone
kongemakt
Gjere krav på krona
Krona åtte mykje jord
Topp(del), øvste punkt
Setje krone på ei tann
Kaste mynt og krone
Avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
Krona på verket
Det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
Setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Som etterledd i ord som:
murkrone, tannkrone
gevir
Ein hjort med krone
isse
Barbere håret på krona
Indre krans av blad på blomsterdekke
Blomsteren har raude blad på toppen av krona
Greiner og blad på tre med høg, naken stamme
Treet er tett i krona
Som etterledd i ord som:
furukrone, furekrone
Del mellom hov og kode hos hest
Mynteining i Skandinavia og på Island; forkorta kr
1 krone = 100 øre
Betale tusen kroner
Danske kroner
kronestykke
Krona trilla over golvet
Myntside med bilete av ei krone
krone
VERB
Jamfør norrønt krýna; av krone
Gjere ein person til regent ved å setje ei krone på hovudet til han eller henne
Danne ei heldig eller lykkeleg avslutning på noko; fullende
Arbeidet vart krona med hell
kronebrur, kronebrud
SUBSTANTIV
Brur som ber krone