bokmålsordboka
stampe
SUBSTANTIV
stampe
SUBSTANTIV
Lavtysk
stampe
VERB
Av stamp
Pantsette hos pantelåner
Stampe klokka si
stampe
VERB
Samme opprinnelse som stappe
Bearbeide med tramping, banking eller støt
Jordveggene var stampet
Stampe grøt
Stampe vadmel
Motarbeide
Stampe imot alle forandringer
Stampe opp av jorda
Trylle (noe) fram (av ingenting)
Stampe i golvet
Gå og stampe i høy snø
Om fartøy: vippe, bevege seg langskips
Båten stampet i sjøene
I bridge: melde stampemelding
nynorskordboka
stampe
SUBSTANTIV
Lågtysk; samanheng med stampe
Stå i stampe
(om sak, plan) gå i stå, ikkje koma framover
stampe
VERB
Same opphav som stappe
Arbeide (noko) tett saman med tramping, støyting eller banking
Stampe graut
Stampe i hop, saman sanden i ei form
Stampe opp av jorda
Trylle (noko) fram (av inkje)
Stampe vadmål
Stå og stampe i golvet
Gå og stampe i djup snø
Stampe imot alle endringar (arbeide imot)
Om fartøy: hogge med framstamnen i sjøane utan å kome seg nemnande fram
Båten stampa i sjøane
stampe
VERB
Av stamp
Setje i pant hos ein pantelånar
Stampe arvesølvet
stampekinne
SUBSTANTIV
Av stampe
Høg sylindrisk kinne, litt smalare oppe enn nede, med tverel til å stampe opp og ned med i fløyten