bokmålsordboka
snar
SUBSTANTIV
Beslektet med snare
Fuglene fløytet inne i snaret
Skogsnar, gransnar
snar
ADJEKTIV
kvikk, rask; jamfør snart
En snar bevegelse
Snar som et lyn
Være snar av seg (også: hissig)
Snar i vendingen
Være snar til å oppfatte
Bedre føre var enn etter snar
Det er bedre å være aktsom enn forsøke å bøte på noe
snare
SUBSTANTIV
Norrønt snara
Innretning av tagl eller messingtråd til å fange (små)vilt i
Fange ryper og hare i snare
Legge snarer for en
Bli fanget i sin egen snare
snarefangst
SUBSTANTIV
Fangst av (små)vilt i snare
Snarefangst er med noen få unntak forbudt her i landet
nynorskordboka
snar
SUBSTANTIV
Av snare
Det har kome snar på tråden
buskas, kratt; skogholt, snipp av ein skog
Skogsnar
Fuglane kvitra inne i snaret
snar
ADJEKTIV
Norrønt snarr; samanheng med snare
Snar som eit lyn
Snar i snuinga
Vere snar til å oppfatte
Som snarast
Ei kort stund, kjapt, i forbifarten
Betre føre var enn etter snar
Det er betre å bu seg vel enn å prøve å bøte på noko
I komparativ og superlativ: heller
Det er vel snarare, snarast slik enn slik
Om person: hissig, brå
Vere snar av seg
Som adverb: om ikkje lenge
Dei kjem snart
Så snart som råd
Snart sagt
Så godt som, nesten
Snart den eine og snart den andre
Stundom den eine og stundom den andre
Som adverb: mest, nesten
Eg veit snart ikkje ut eller inn
snarefangst
SUBSTANTIV
Fangst av (små)vilt i snare
Snarefangst er med få unntak forbode
snarbod
SUBSTANTIV
bod som det hastar med; snøggbod