bokmålsordboka
mest
ADJEKTIV
Norrønt mestr; egentlig superlativ av mye; jamfør mer
Størst i mengde
Hvem fikk mest fisk?
Ola har mest penger av dem
Som substantiv: størstepart
For det meste røyker han pipe
Det meste av tiden
For det meste
I de fleste tilfeller, vanligvis
I meste laget
Vel mye
Som adverb: i høyest grad, i størst monn, framfor alt
Holde seg mest hjemme
Være mest lik faren sin
Få mest mulig ut av noe
Mest av alt har jeg lyst til å snu
Brukt til å lage superlativ:
Mest kjent, krevende, sannsynlig
Som adverb, trykklett: nesten
Mest alle kom
mestepart
SUBSTANTIV
Mesteparten av dagen
Mesteparten av elevene
mester
SUBSTANTIV
Norrønt meistari, gjennom lavtysk og, gammelfransk, fra latin; samme opprinnelse som magister
Rettleder, lærer i noe
Skolemester
I bibelspråk: Kristus
Herre og mester
Selvstendig håndverker (med mesterbrev)
Bakermester, murmester, skreddermester
Lærling, svenn og mester
I overført betydning:
Være mester for
Være opphavsmann til, greie
Person som leder eller har oppsyn med noe
Politimester, vaktmester
Person som er svært dyktig i noe, person som er best i noe
Kretsmester, norgesmester, verdensmester
Bli norsk mester på 800 m
øvelse gjør mester
Ingen er født mester
Hun er en mester til å fortelle
Være en mester på piano
mesterbrev
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: vitnemål om bestått mesterprøve
Nå næringsbrev for håndverkere
nynorskordboka
mest
ADJEKTIV
Norrønt mestr
Størst i mengd, vidd osv.
Ole har mest pengar av dei
Det er Oslo som har mest folk
Som substantiv: størstepart
Det meste av tida
I dei fleste tilfelle, vanlegvis
For det meste
Bruene er for det meste av betong
I meste lag(et)
Vel mykje
Adverb: i størst mon, i høgast grad, framfor alt
Likne mest på far sin
Oftast, som regel, vesentleg
Halde seg mest heime
Brukt til å lage superlativ av somme adjektiv:
Mest kjend, krevjande, sannsynleg
Adverb, trykklett: nær på, ikkje langt frå, nesten, mesta
Mest alle
Mest vaksen
Mest alltid
Det regna mest kvar dag
Det kan eg mest ikkje tru
Det var mest så han fraus
mestepart
SUBSTANTIV
Mesteparten av dagen
Mesteparten av elevane
mestis
SUBSTANTIV
Gjennom sp. mestizo; frå lat. mixtus ‘blanda’
Kan oppfattast neds: søramerikanar med ein europeisk forelder og ein forelder frå eit lokalt urfolk
mesta
ADVERB
Eigenleg akkusativ m av mest
Mest nesten
Mesta stor (òg: vel stor)