wordify
bokmålsordboka
snurp
SUBSTANTIV
Noe som er snurpet, snørt sammen
Løst sting
Fangst med snurpenot
snurpefangst
SUBSTANTIV
Fangst gjort med snurpenot
snurpeflåte
SUBSTANTIV
Flåte av fiskefartøy med snurpenot
snurpenot
SUBSTANTIV
Stor not som kan snøres sammen til en pose under og rundt en fiskestim, posenot, ringnot
nynorskordboka
snur
SUBSTANTIV
Norrønt snúðr; same opphav som snu
Slynging, tvinning, vriding rundt eller på noko
Få snur på fiskesnøret
snurpe
SUBSTANTIV
Person som lett blir snurp; snerpe
snurle
SUBSTANTIV
Samanheng med snare
Snur vase
snurpar
SUBSTANTIV
fartøy (eller fiskar) som driv fiske med snurpenot