wordify
bokmålsordboka
snerpe
SUBSTANTIV
Av snerpe
Snerpet kvinne
snerpe
VERB
Om visse fugler: lage en riksende, knirkende lyd
snerpe
VERB
Norrønt snerpa ‘skjerpe, kvesse’
snurpe, knipe
Snerpe sammen munnen
Snerpe seg sammen
Trekke seg sammen
Som adjektiv i presens partisipp:
Heggebær har en snerpende smak
snerperi
SUBSTANTIV
Det å være snerpet
nynorskordboka
snerpe
SUBSTANTIV
Truleg av snarp
Stiv (lang) brodd øvst på agnene hos planter i grasfamilien
Bygg har lange snerper
Snerpete kvinne
snerpe
VERB
Samanheng med snerk
Bli tørr og hard, skrokne
snerpe
VERB
Norrønt snerpa ‘kvesse, skjerpe’; av snerpe
Dra i hop i rukker; knipe, snurpe
Snerpe saman munnen
Snerpe seg saman
Dra seg i hop
Lage ei tynn skorpe
Det snerpte på vatnet (det la seg ei ishinne på vatnet)
snerperi
SUBSTANTIV
Sjå -eri
Det å vere snerpete
Snobbeskap og snerperi