wordify
bokmålsordboka
snerk
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt snerkja ‘snurpe sammen, skrukke’
Hinne på (særlig kokt) væske
Varm melk med snerk på
snerke
VERB
Særlig refleksivt: danne snerk
Kakaoen snerket seg
nynorskordboka
snerk, snerke
SUBSTANTIV
Samanheng med snare
Tynn skorpe; inntørka, skrokken hinne (til dømes på kokt mjølk eller suppe)
snerke
VERB
Av snerk
Lage ei tynn skorpe, særleg av is
Det snerkar på vatnet
Mjølka snerkar seg