wordify
bokmålsordboka
snare
SUBSTANTIV
Norrønt snara
Innretning av tagl eller messingtråd til å fange (små)vilt i
Fange ryper og hare i snare
felle
Legge snarer for en
Bli fanget i sin egen snare
snare
VERB
Norrønt snara ‘sno, dreie’
Fange i snare
vikle
Snare tømmen rundt hånden
Snare seg inn
Vikle seg inn
snarefangst
SUBSTANTIV
Fangst av (små)vilt i snare
Snarefangst er med noen få unntak forbudt her i landet
snare seg inn
Vikle seg inn; Se: snare
nynorskordboka
snare
SUBSTANTIV
Norrønt snara; samanheng med snare
Fangstreiskap av metalltråd eller tvinna hestetagl for (små)vilt
Snare med rennelykkje
Fange ryper og hare i snare
felle, meinråd
Leggje snarer for nokon
Bli fanga i si eiga snare
snare
VERB
Norrønt snara; i tyding 2 av I snare
Vikle, vinde kring; vri; tvinne
Snare taumen rundt handa
Hesten snara seg i tjoret
Snare seg inn i
Vikle seg inn i
Snare seg inn på
Egle seg innpå (nokon)
Fange i snare
snarefangst
SUBSTANTIV
Fangst av (små)vilt i snare
Snarefangst er med få unntak forbode
snareveiding
SUBSTANTIV
snarefangst