wordify
bokmålsordboka
heller
SUBSTANTIV
Norrønt hellir
Utoverhengende bergvegg
Søke ly under en heller
berghole
heller
ADVERB
Norrønt heldr
: med større lyst; jamfør helst; som komparativ til gjerne
Heller dø enn leve i ufrihet
Jo før, jo heller
Jeg liker ikke øl, jeg tar heller vann
Jeg vil heller spasere enn å kjøre det lille stykket
Med større grunn, snarere
Det var heller lyst enn mørkt
Nei, så får vi heller finne på noe annet
Vi går heller dit
nokså, temmelig
Påstanden var heller tvilsom
Det var heller kaldt
Det ble heller sent
Ved nektende ord: på samme måten, like lite
Vi fikk det vi hadde krav på, men heller ikke mer
Sønnen er heller ikke noe geni
Kan du ikke lese heller?
Jeg vil ikke dit. Nei, ikke jeg heller
likevel, enda
Det er da ikke så ille heller
helleristning
SUBSTANTIV
Etter svensk hällristning; av helle og riste
Figurer eller tegn som i forhistorisk tid ble hogd eller skåret inn på bergflate eller steinblokk, bergskurd
helle
SUBSTANTIV
Norrønt hella, av hallr ‘stein’
Flat skive av naturstein eller kunstig materiale
Dørhelle
Legge heller foran inngangen
Støpte heller
Skiferhelle
Jernskive, takke
Bakstehelle
Flat liten steingrunne i sjø eller vatn
nynorskordboka
heller
SUBSTANTIV
Norrønt hellir
Utoverhallande bergvegg; berghole
Søkje livd under ein heller
heller
ADVERB
Norrønt heldr
Som komparativ til gjerne: med større lyst; jamfør helst
Eg drikk heller te enn kaffi
Med større grunn, rettare, snarare
Vi går heller dit
Det var heller lyst enn mørkt
Nei, da får vi heller finne på noko anna
nokso, nokså
Det vart heller seint
Det er heller kaldt
Det er heller tvilsamt
Ved nekting: på same måte, like lite, eingong
Ikkje eg heller vil gå
Kan du ikkje rekne heller?
Han var heller ikkje noko geni
likevel, enda
Det er da ikkje så ille heller
helleristing, helleristning
SUBSTANTIV
Etter svensk hällristning; av helle og riste
Bilete (figur, teikn) frå forhistorisk tid innhogge i berg eller steinblokk