wordify
bokmålsordboka
helst
ADVERB
Norrønt helzt
Jamfør heller; med størst lyst; superlativ til gjerne
Gjøre det en helst vil
Vil du helst ha te?
Jeg vil (aller) helst slippe
Rimeligst, snarest, nærmest
Det er vel helst slik det henger sammen
Det er helst hans egen feil
Oftest, mest, især
Det vil helst gå godt
De traff helst folk av sin egen stand
I forbindelsen
Hva, hvem, hvor, når som helst (hva, hvem, hvor, når det skal være)
helstaut, heilstaut
SUBSTANTIV
Om klær: størrelse som er rommeligere enn halvstaut
helstikk, heilstikk
SUBSTANTIV
dobbelt halvstikk
helstøpe, heilstøpe, heilstøype, helstøype
VERB
Støpe i én støpning; jamfør helstøpt
Alle tunneler under sentrum helstøpes
nynorskordboka
helst
ADVERB
Som superlativ til gjerne og heller: med størst lyst
Eg vil (aller) helst sleppe
Gjere det ein helst vil
Rimelegast, snarast, nærast; særleg; truleg, vel
Det er helst hans feil
Det er vel helst slik det heng saman
Det er no det som helst er feilen
Etter spørjeord: eigenleg eller liknande
Kva var det eg helst skulle seie?
Kva helst gjeld det?
Kvar helst skal du? (kvar hen)
Oftast, gjerne, mest
Det vil helst gå godt
nokso, nokså, temmeleg
Han er helst ung til å gå for presten
I uttrykk:
Som helst (‘det skal vere’, i det heile)
Kven, kva, kvar som helst
Når som helst
Ingen som helst
helse
VERB
Norrønt heilsa; samanheng med heil og hell
Ynskje god dag (kveld) eller farvel med ord eller rørsle
Han tok av lua og helste da han kom inn
Helse «god kveld»
I militærstell: gjere honnør
Soldaten helste med handa til lua
Helse på nokon
òg: presentere seg for (nokon)
Bere fram helsing (til)
Eg skal helse (deg) frå Per
Hels heim!