wordify
bokmålsordboka
takke
SUBSTANTIV
Gjennom finsk takka fra svensk
Rund plate av jern eller stein til å steke særlig flatbrød og lefse på, bakstehelle
takke
VERB
Av takk
Uttrykke takk
Takke ja, nei ((etter sv) si ja, nei takk)
Han takket henne for gaven
Takke seg til
Tross alt foretrekke noe framfor noe annet
Takket være
Som følge av
Ha å takke for
Være (noen) takk skyldig (for noe)
Ha en å takke for noe
Takke av
(fra ty abdanken, opphl mil) trekke seg tilbake, ta avskjed; bli takket for innsats, arbeid
takkel
SUBSTANTIV
Lavtysk takel ‘(skips)utrustning’
Rigg, takkelasje
Lense for takkel og tau (drive uten seil)
Spesiell type (stor) talje
takkelasje
SUBSTANTIV
Lavtysk, eller nederlandsk takelage
Riggen på seilfartøy
På moderne fartøy: master med laste- og losseutstyr
nynorskordboka
takke
SUBSTANTIV
Frå finsk takka
Rund plate av jern eller stein til å steikje (flatbrød) på; bakstehelle
takke
VERB
Norrønt þakka
Uttrykkje takk
Takke for gåva
Takke ja
Ta imot
Takke for seg
Seie takk (og gå)
Vere takksam (trass alt); heller vilje ha
Berre ta imot og takke til
Takke meg til den gamle ordninga
Skulde, gje ansvaret for
Det er mora å takke at ho er slik
Det gjekk godt, takka vere bilbeltet
Takke fanden for det! (skulle berre mangle!)
Eg har berre meg sjølv å takke
takke
VERB
Frå tysk abdanken ‘takke av’
I uttrykk:
Takke av
Trekkje seg tilbake, ta avskil
takkeadresse
SUBSTANTIV
Skriv som gjev uttrykk for takk; jamfør adresse
Sende ei takkeadresse til kongen