wordify
bokmålsordboka
takk
SUBSTANTIV
Lavtysk
Tagg eller utvekst, pigg, tagglignende framspring på horn, fjellkam eller lignende
Takkene på en borgmur, et gevir
takk
SUBSTANTIV
Norrønt þǫkk femininum
Ytring eller handling som uttrykker takknemlighet
Være noen (stor) takk skyldig
Takk og farvel (se farvel)
Få en gave til takk
Få blomster som takk for innsatsen
Du skal ha takk for at du sa ifra
Si noen et takkens ord
Ironisk:
Er dette takken etter alt vi har gjort for deg?
Som interjeksjon:
Mange takk!
Takk for maten!
Takk for sist!
Takk, nå er jeg forsynt
Si takk for seg
Ta avskjed, slutte (i en stilling eller lignende)
I uttrykk
Ta til takke med
Nøye seg med
takk
INTERJEKSJON
Lydord
I forbindelsen
Tikk takk
takke
SUBSTANTIV
Gjennom finsk takka fra svensk
Rund plate av jern eller stein til å steke særlig flatbrød og lefse på, bakstehelle
nynorskordboka
takk
SUBSTANTIV
Jamfør tysk Zacke; same opphav som tagg
tagg, tagge; spist framspring
takk
SUBSTANTIV
Norrønt þǫkk f
Kjensle av skyldnad, velvilje andsynes nokon som har gjort ein ei teneste eller synt velvilje; takksemd
Ta til takke med
Gammal genitiv: nøye seg med
Teikn på, uttrykk for takk i skrift eller tale; ofte med funksjon som utropsord
(ha) takk for hjelpa!
Vere takk skuldig
Så takk! (det klarer seg)
Da skal du ha takk
òg i overført tyding som uttrykk for negativ overrasking: da eller no er det gjort
Det finst ingen veg tilbake
Teikn på takk i form av handling, løn, påskjøning
Ei gåve til takk
Dette er takken
Dette var ikkje løn som fortent
Takk vere
På grunn av
takk
INTERJEKSJON
Lydord
Jamfør tikk; i uttrykk
Tikk takk
takkammer, takkammers
SUBSTANTIV
Kammer (med skråtak) rett under hustaket