bokmålsordboka
tagge
VERB
I edb: merke dataelement med tagg
Lage merke, signatur med spraymaling på vegger, offentlige transportmidler og lignende
Tagge ned
Dekke (fasade, vegg) helt med tagging
tagge
VERB
Lage tagger på noe
tagger
SUBSTANTIV
Person som tagger; jamfør tagge
tagget, taggete
ADJEKTIV
Som har tagger, taggformet
nynorskordboka
tagg, tagge
SUBSTANTIV
Jamfør mellomsvensk tagger
Kvass ende, pigg, spiss
Telje taggar på frimerke
Ein busk med taggar
Gevir med ti taggar
Til dømes:
tann, spiss klo på reiskap
Taggane på skjeret er rusta
Kvass, strid person
tagge
VERB
Lage taggar på noko
tagge
VERB
Norrønt þagga
Få til å teie
tagge
VERB
I edb: merkje dataelement med taggar (jf II tagg 1)
Lage merke, signaturar, illustrasjonar med spraymåling på vegger, offentleg transportmiddel og liknande
Dei hadde tagga full ein heil vegg dekt ein vegg med taggar (jf II tagg 2)