wordify
bokmålsordboka
kje
SUBSTANTIV
Norrønt kið
geitekilling
Kjøtt av geitekilling; kid
Grillet kje
kjei, kei
SUBSTANTIV
Gjennom sv. tjei; fra romanes ‘datter’
jente
kilde, kjelde
SUBSTANTIV
Norrønt kelda; beslektet med kald
Grunnvann som kommer opp av jorda; oppkomme, ile
En kilde som ikke fryser om vinteren
Hellige kilder
Varme kilder
I overført betydning: opphav, utspring; årsak
En kilde til forargelse
I overført betydning: opphav til kunnskap; informant eller dokument som gir opplysninger
Få vite noe fra pålitelige kilder
Oppgi kildene sine
Historiske kilder
Studere kildene
kildegransking, kjeldegransking
SUBSTANTIV
Av kilde
Gransking av kilde
nynorskordboka
kje
SUBSTANTIV
Norrønt kið
Unge av geit; killing
Kjøt av killing
Grilla kje
kje
ADVERB
Forkorting for ikkje
Det er kje greitt
kjei, kei
SUBSTANTIV
Gjennom svensk tjej, frå romanes ‘dotter’
jente
kjede
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk kede, frå latin catena; samanheng med kjetting
Band av ledd eller ringar (av metall) som heng saman; lekkje, lekke
Feste ei kjede rundt halsen
Spraye kjeda med olje
Som etterledd i ord som:
gullkjede, halskjede, sykkelkjede
Rekkje eller ring av personar
Finne plassen sin i kjeda
Rekkje av ting eller fenomen som heng saman eller følgjer på kvarandre; serie
Einebustader i kjede
Ei kjede av uhell
Som etterledd i ord som:
fjellkjede, indisiekjede
Samanslutning av butikkar, hotell eller liknande med same leiing eller eigarskap
Ei kjede av sportsbutikkar