wordify
bokmålsordboka
ile
SUBSTANTIV
oppkomme, kilde, kjelde
ile
SUBSTANTIV
Norrønt íli
Søkkestein på fiskegarn; ilestein
Stein brukt som anker; dregg
Tau i enden av garn eller garnlenke som går fra søkkesteinen opp til overflaten; iletau
ile
VERB
Fra lavtysk
Bevege seg fort; skynde seg
Ile forbi
Ile til med en forklaring
Fare som en iling
Kjenne gleden ile gjennom seg
iletau
SUBSTANTIV
Tau i enden av garn eller garnlenke som går fra søkkesteinen opp til overflaten; ile
nynorskordboka
ile
SUBSTANTIV
Norrønt íli
Søkkjestein i enden på eit fiskegarn; ilestein
Stein nytta som anker; dregg
Tau i enden av garn eller garnlekkje som går frå søkkjesteinen opp til overflata; iletau
ile
SUBSTANTIV
kjelde, oppkome, oppkomme
ile
VERB
Truleg av igle
Bli kvalm, kjenne avsmak
Ile berre ved tanken
ile
VERB
Gjennom bokmål, frå lågtysk
Skunde seg, haste, fare i veg
Ho ilte vidare
Fare som ei eling
Smerta iler gjennom armen