bokmålsordboka
eling
SUBSTANTIV
Av norrønt él ‘byge’
Regneling
iling, eling
SUBSTANTIV
Av norrønt él ‘eling’; samme opprinnelse som eling
Plutselig følelse av glede, redsel, smerte eller lignende
Frostiling
Det gikk ilinger av fryd gjennom meg
nynorskordboka
eling
SUBSTANTIV
Av el
Regneling
Snøeling
ri, tokt
Få ein eling av frost, hete, gikt i kroppen
Brå kjensle som fer gjennom kroppen
Det gjekk elingar av glede gjennom meg