Ordet "eling" stammer fra norrønt og betyr "elv" eller "byge". Det kan også brukes for å beskrive en "bølge" eller en "bøyning" i landskapet. Ordet kan brukes både om selve vannmassen eller om en enhet av avstand på elver og vannveier. I moderne språkbruk brukes det hovedsakelig i dialekter og som et poetisk eller arkaisk uttrykk for elver, bølger eller bøyninger.

1. Elva flommet over sine bredder og skapte stor ødeleggelse.
2. På nordsiden av øya var det store elinger som skapte farlige strømmer for båttrafikken.
3. Kunstneren malte en vakker solnedgang med elinger som brøt over steinene.
4. Etter regnværet dannet det seg små elinger i veiene som gjorde det vanskelig å kjøre.
5. De gamle ritualene inkluderte ofringer til elingene, for å be om beskyttelse mot uvær.