wordify
bokmålsordboka
tokt
SUBSTANTIV
Nederlandsk tocht ‘drag, trekk’
Ri, anfall (av smerte, sykdom, raseri og lignende)
Hetetokt, hostetokt
tokt
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som tokt
(krigs)ferd til sjøs
Olav Tryggvason la ut på tokt til England
Båten la ut på tokt
Være på tokt (være om bord, gjøre tjeneste til sjøs)
nynorskordboka
tokt
SUBSTANTIV
Nederlandsk tocht ‘drag, trekk’
ri, tak
Sveittetokt
tokt
SUBSTANTIV
Same opphav som tokt
Sjøreise; (krigs)ferd (til sjøs)
Leggje ut, dra ut, vere på tokt